…og derfor har jeg tenkt å komme med en god bok, tenkte jeg.

Jeg leser mye engelske bøker, i den grad jeg leser bøker… Jeg har nemlig oppdaget at jeg plutselig ikke gjør det noe særlig; det blir mer blogger og andre ting som er på nettet, liksom.

Jeg vil anbefale Good Omens, av Neil Gaiman og Terry Pratchett. Det er i utgangspunktet en parodi på fimen The Omen fra 1976, men det er ikke nødvendig å se den først for å like boken (jeg har i allefall ikke lest den), men det går jo ann å lese et resymé av handlingen på wikipedia .

Boken handler om verdens ende, etter “The nife and accurate prophefies of Agnes Nutter, Witch,” og er litt mørkere enn Pratchetts Discworld-serie (eller Skiveverdenen på Norsk), men veldig morsom. Det var flere ganger at jeg lo høyt da jeg leste den for første gang. Du kan lese litt mer om den på bokkilden sine sider; den har mange fine anmeldelser der.

Her er mitt yndlingssitat fra boka:

“God does not play dice with the universe; He plays an ineffable game of His own devising, which might be compared, from the perspective of the players, (ie everybody), to being involved in an obscure and complex version of poker in a pitch-dark room, with blank cards, for infinite stakes, with a Dealer who won’t tell you the rules, and who smiles all the time.”

Joda. Nå har jeg vært en tur på nettby og sett på loggen min, det er ekstatiske innlegg i diverse dagbøker: “Jippi, HØSTFERIE!!!!!!!!” er essensen. Sitatet nedenfor summer opp min mening om akkurat dét ganske godt.

‘Multiple exclamation marks,’ he went on, shaking his head, ‘are a sure sign of a diseased mind.’ — Eric, Terry Pratchett

Dessuten, så har jeg faktisk ikke ferie enda. _{*er sjalu*}

På skola dag så var vi på et skuespill av dramaklassen, 2. året, der de hadde et spisestubord som hovedperson. Rent teknisk var det ganske kult, men må vel innrømme at jeg syntes det var litt langt. Særlig på de stolene . . .

Tresmak i ræva; ikke behagelig