Tja, så… Det er siste dagen i National Noveling Month, og jeg ble ferdig med historien i går. Ja, du leste rett: I går. Da jeg hadde skrevet siste setningen og “slutt” hadde jeg 45098 ord.

Siden jeg ikke hadde nok ord til å vinne bestemte jeg meg for å gå tilbake gjennom boka legge til det som manglet, fikse litt her og litt der osv. Men det som skjedde var at jeg oppdaget hvor sugen den boka er, akkurat nå. Jeg har ingen anelse om hvordan dette skal bli til noe jeg tør å vise fram til noen som helst.

Den evige optimisten i meg sier joda, dette fikser vi, men resten har litt lyst til å kravle ned i et hull og bli der.

Seriøst. Jeg kommer til å begynne å gråte.

Jeg har tenkt masse på dette med sertifikatet. Å lære å kjøre bil er det vanskeligste jeg har gjort hittill i mitt liv. Bedre blir det ikke av presset som ligger på at en må ha sertifikat, helst så tidlig som mulig. Det jeg ser er at jeg ikke skulle ha gjort det. Det var rett og slett dumt å begynne å kjøre når jeg gjorde, for jeg hadde verken tid eller lyst. Kanskje dersom jeg hadde venta at det ikke hadde blitt så mye penger. For sent nå, uansett.

I dag skulle jeg prøve å ta seritfikatet til bil, en gang for alle. Det har jeg jo holdt på med siden vg2, sånn ca; å ta teorien tok meg en evighet, nemlig. For å gjøre en lang historie kort: Stryk. Med en begrunnelse langt som et ondt år. Blant annet at jeg ikke er observant nok og at jeg ikke planlegger, samt at jeg visstnok girer i hytt og pine… Bortsett fra det med giret så har jeg vel akkurat beskrevet personligheten min; nær null planlegging, hodet i skyene.

Ikke snakk til meg om bil. Jeg har ikke lyst til å se innsiden av en bil igjen i mitt liv.

I dag hadde jeg bestemt meg; jeg skulle ta teorien. Til bil, altså. Jeg skulle ta teoriprøven, og den skulle jeg stå på.

Men den gang ei.

Etter å ha sykla hjemmefra og til biltilsynets kontor (jeg tror det er det det er, i allefall), en strekning på to mil, fikk jeg den beskjeden at det var for seint å komme nå – på tirsdager er det bare fram til elleve at det er lov til å ta prøven. Klokka var fem over tolv.

Så jeg må bare prøve igjen på torsdag, tydeligvis. Da har de åpent til tolv. Biltilsynet har åpent til kl 1500 eller noe sånt, men ikke teoriprøven.

Nå sitter å skriver på en pc på skolebilblioteket og venter på å få vite om jeg kommer opp til noe i muntlig om to dager. Håper det, for da får jeg det overstått.

Liker dårlig denne ordninga med at vi må komme på skola hver dag i to uker for å finne ut om vi kom opp til eksamen i noe, uten at vi engang vet om vi skal trekkes på morgenen eller ettermiddagen, eller om vi har timer eller ikke.

Om i dag fikk vi beskjed om at vi skulle trekkes på morgenen, men nå når jeg har kommet på skola viser det seg at vi ikke trekkes før kl 1400.

Rett og slett en koselig start på dagen, dette.

ETA: Joda, jeg kom visst opp i historie.

Etter fem år med nynorsk på skola har jeg fått dette skriftspråket fullstendig i vranghalsen. Maken til fælt fag skal en lete lenge etter (jada, jeg vet nynorsk ikke egentlig er eget fag, men vi får jo en egen karakter i det, så det kunne jo like godt vært det). Jeg vil til og med ha gym eller mattematikk istedet for nynorsk.

Det er så mange klammeformer. Det er så mange rare som er lov, mens andre, ganske like ord, ikke er lov. Hvorfor det? Nei, hvem veit… Det er da andre ting vi kunne brukt tid på, er det ikke? Norsklæreren sier til stadighet at vi har dårlig tid. Hvorfor ikke bare kutte ut det forhatte sidemålet?

I dag hadde jeg eksamen i nynorsk, og klarte å bryte en regel jeg har hørt om eksamen; jeg skrev kåseri. Det har jeg aldri gjort før. Jeg klarte å skrive en masse bullshit om navn og identitet, men annenhver setning måtte jeg nedi ordboka og sjekke om jeg hadde lov til å skrive det eller det, og hva jeg kunne skrive istedet når jeg ikke hadde lov til det.

Men nå som jeg er ferdig med hele greia har jeg lovt meg sjøl én ting: Jeg skal ikke skrive ei eneste setning på nynorsk mer i mitt liv.

Jeg måtte bare si det. Er forkjøla som fy for tida, og orker ikke å skrive mer om saken akkurat nå. Håper bare ikke nynorskkarakterene trekker ned på vitnemålet mitt. Nå er jeg snart ferdig med skola. Kanskje jeg kan slutte å bry meg med disse greiene også?

Jeg tviler.

I januar i år fortalte jeg om en utstilling som klassen min har vært med på. Det var en konkurranse, og det ble sagt at den skulle “vandre” mellom alle byene som var med.

Nå har vi imidlertid fått tilbake bildene, uten at de har vært utstilt her på Mo. Og så jeg som hadde gleda meg til å se alle bildene fra Sverige og Finland… Ergelig =S

Jaja. Jeg skal finne en plass å henge det på rommet.

ETA: Det viser seg at det er alle bildene som er kommet. Så det blir utstilling her, på skola, i biblioteket. Jippi =D

Dette er tredje gangen jeg setter meg ned for å skrive et påske-innlegg. Alle gode ting er tre. Eller noe sånt.

Jeg er på hytta, som jeg sa jeg skulle. Ja, vi har internett på hytta; sånn mobilt internett fra Telenor . Det er råtregt, men man får jo lest litt nyheter, da, men det er lite som er spennende. Kanskje jeg leser feil aviser?

I går hadde vi er forferdelig ruskevær; masse vind og kjempedårlig skiføre. Skikkelig kos å gå på ski når man har en halvmeter med kløbb under hver ski, må jeg si! Men vi dro på harrytur til Sverige, så det gikk fint det.

Det som var aller mest irriterende med hele greia var at hullet vi hadde gravd i bekken føyk igjen. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men dagen før hadde vi gravd et hull nesten to meter nedover i snøen, og like bredt, sånn at det gikk ann å hente vann i bekken.

Gjett hvem som ble skuffa når hun gikk ut og skulle hente vann i dag! En time gikk med på å grave opp den hersens bekken. Men godt vann, det ble det i allefall

Nå har jeg kommet helt på bærtur. Egentlig så skulle jeg skrive litt om Påskeharen.

Jeg må spørre. Var det noen som trodde på denne karen da de var små? Jeg gjorde i allefall ikke det; det var en annen figur som gav meg påskeegg hvert år, nemlig Påskeheksa. Det er ei heksedokke som henger i taket her på hytta. Hun har et langt gult skjørt, og der inni er det akkurat plass til et påskeegg. Så hver påske så verpa denne heksa et påskeegg til meg. Dermed så visste jeg jo at påskeharen bare var noe tull de fant på i barnehagen…

Hvor kom dine påskeegg fra?