Tja, så… Det er siste dagen i National Noveling Month, og jeg ble ferdig med historien i går. Ja, du leste rett: I går. Da jeg hadde skrevet siste setningen og “slutt” hadde jeg 45098 ord.

Siden jeg ikke hadde nok ord til å vinne bestemte jeg meg for å gå tilbake gjennom boka legge til det som manglet, fikse litt her og litt der osv. Men det som skjedde var at jeg oppdaget hvor sugen den boka er, akkurat nå. Jeg har ingen anelse om hvordan dette skal bli til noe jeg tør å vise fram til noen som helst.

Den evige optimisten i meg sier joda, dette fikser vi, men resten har litt lyst til å kravle ned i et hull og bli der.

Husker du at jeg sa jeg skulle være med? Hah, selvfølgelig gjør du det!

Legger ut ordteller her for litt ekstra motivasjon…

…så blir det kanskje enda litt vanskeligere å ikke klare det.

(Hvis du ikke har peiling hva jeg snakker om, gå hit)

Står for “National Novel Writing Month”. Det er dét jeg gjør i november. Det er ca en og en halv måned til den begynner. Gjett hva det går ut på. Ja, du gjetta rett! Det handler om å skrive en bok, eller rettere sagt en historie på (minst) 50 000 ord i løpet av en måned. Det betyr å skrive ca 1667 ord pr. dag. Ikke så lett som det høres ut, akkurat. Jeg telte hvor mye jeg hadde skrevet i bloggen (for ei stund siden, da, så dette er ikke helt rett lenger), og kom til at alle innleggene til sammen var ca 12 000 ord.

Du har kanskje, hvis du ikke er blind, sett Nanowrimo-participant-badge’n i sidefeltet mitt. Klikker du på den kommer du til min profil på hjemmesiden til konkurransen. Det er et forum for alle som tar utfordringen med å skrive 50 000 ord på én måned. Det meste er på engelsk, men det er også sub-forum for de enkelte landene. Vi er ca 167 fra Norge som er medlem, nå.

Jeg har såvidt begynt å planlegge litt av historien, men det er ikke sikkert at jeg kommertil å bruke noe av det. Uansett blir det veldig morsomt, og litt stressende (spesielt siden jeg tror jeg kommer til å ha ganske mye å gjøre i år… utenom), men det går hvis en vil!

Bli meeeeeeed!

…med jevne mellomrom, og med et fast tema. Men så er det sånn, at jeg hadde så vanskelig for å bestemme meg for et tema da jeg begynte, at jeg tenkte: “Helvete heller, jeg tar bare og skriver,” og dermed så ble det en sånn blogg der jeg bare skriver det jeg har lyst til. Gjerne relatert til noe jeg har gjort i det siste. Jeg leste, borte på norvegiasyndromet, 10 fine tips for å lage en fin blogg. Tips nummer 10 er oppdater jevnlig…

Akkurat det er jeg ikke så flink til, tenkte jeg da jeg leste det… Men så kom jeg på det at hvis jeg skulle oppdatere jevnlig, så kom det til å bli et sånt press til å blogge. Og når jeg føler meg tvunget til å gjøre noe, så mister jeg med én gang lysten til å gjøre noe.

Ok. Nok blogging om blogging.

I går (vel, jeg sier i går, jeg publiserte vel innlegget i halv-tolv-tida, så det blir vel nesten i natt…) skrev jeg at jeg hadde gjort ferdig et “leserinnlegg” (eller hva jeg nå skal kalle det), til Russeavisa. Kanskje du er lei av å lese om denne avisa, og ikke få vite noe om hva som står i den; da er du heldig i dag;). Hvis du er nyskjerrig på Marthes spalte, så kan du snike på den her. Her er mitt bidrag til avisa:

Et sint leserinnlegg.

Fordi enhver avis trenger et!

 

Så lenge jeg kan huske, er det noen som har drevet å tukla med skola.

 

Sammenslåinga av de videregående skolene i Rana, det har du vel hørt om? Polarsirkelen vgs, heter det nå. Før gikk jeg på Mjølan vgs, nå går jeg på Polarsirkelen videregående skole, avdeling Mjølan. Det ble det ikke plass til på russekortet mitt.

 

Hva slags idiot var det som fant på å slå sammen skolene? Mjølan, Kongsvegen og Moheia er jo tre helt forskjellige skoler. Greit at de kan samarbeide, at elever på Mjølan kan ha valgfag på Moheia, og omvendt, men det er vel ingen grunn til at de skal regnes som samme skole fordét?

 

Bestemmelsen skulle lage mindre byråkrati. Den skulle gjøre det mer effektivt i skolene, hva nå enn det måtte bety. For det første, så skulle vi ha samme IKT-avdeling blant annet, noe som er latterlig hvis du noen gang har prøvd å hjelpe noen med data over telefonen. Da måtte IKT-folkene ha kjørt mellom skolene, og med den bruken av data i skola i dag så skal jeg vedde på at de hadde hatt mer bensinkostnader enn de hadde hatt gevinst på å lønne færre folk. For det andre så skulle det bli mindre byråkrati.

 

Kan noen fortelle meg hvordan de fikk det til at det skulle bli mindre byråkrati, dersom de la til et lag med administrasjon?! I stedet for èn rektor, har vi nå fire.

 

Jeg har hørt noen rykter om at det før var en rivalisering mellom Moheia og Mjølan, men ikke nå lengre. Nei. Nå er det Mjølan og Moheia mot Kongsvegen. Kongsvegen, som vi aldri hører noe om. Som ikke kommer på russemøtene. Som ikke, forresten – bare sånn i forbifarten – ikke har vært med på å skrive russeavisa.

 

Sammenslåingen brukes som en unnskyldning for å tre nye regler ned over hodet på oss elever. ”Vi må gjøre dette, Moheia gjør det,” eller ”nei, det kan vi ikke gjøre, selv om Moheia gjør det, for vi er jo separate avdelinger.” Er det et snev av hykleri jeg lukter?

 

For ikke å begynne å snakke om selve navnet den ”nye” skola fikk: ”Polarsirkelen videregående skole.” Det blir jo like teit som å kalle Mo i Rana for ”Polarsirkel”-byen. <_< Nei – men vent nå litt…

 

Det er visst mote å bry seg med skoleverket. Og det har vært det så lenge jeg kan huske, da de i 1996 la til et ekstra år i grunnskola, da de fant på kunnskapsløftet, da de fant på sammenslåinga, og da de fant på den artige nye timeplanen som vi har fått. Jeg lurer på hva slags reform som kommer når vi skal begynne på universitetet?

 

Sur elev

Nåh, va synes du? Er det på kanten, eller hopper det over kanten, og blir liggende nedenfor stupet og stønne?

Hvis noen var interesserte, så har jeg oppdatert innlegget mitt om MBTI med noen flere linker, men det var ikke det jeg skulle si.

Nå er det natten før vi skal sette sammen avisa. Jeg har skrevet et… “leserinnlegg,” tror jeg vi skal kalle det. Problemet er bare at jeg er redd at det kanskje går litt over streken. Det som er med streken, er at det kan være vanskelig å vite akkurat hvor den egentlig er. Så kanskje jeg egentlig har holdt meg langt innenfor streken, så langt innenfor at det blir kjedelig? Det skal ikke være lett altså.

I allefall så har jeg sendt den avgårde til ei venninne, for å få noen andres mening om saken.

Installerte Windows 7 “evaluation copy” i dag. Dette er en gratis versjon som en kan ha fram til en gang i Juni neste år. Her kan du laste den ned, hvis du har lyst . (Dinside har forresten 10 grunner til at du ikke burde gjøre det…)

Det første jeg la merke til (merkelig nok:P), er hvor pen den er. Designet ligner på Vista, så selv om det er pent, så er det ikke superlett å gjøre alt, i motsetning til XP, som jeg jo har brukt i… Hmm… Siden vi flytta, det blir i 2003. Sju år, faktisk. Så annet er vel ikke å vente.

Den har en sånn tema-innstilling, der man kan få utskifta bakgrunnsbildet hvert 30. minutt (f.eks.). Ser skikkelig pent ut, men tar sikkert opp masse RAM. Oh well. Man må lide for skjønnheten, må vite .
 

 Bilde av skrivebordet mitt^
 

Ja, og så har jeg nå et program som heter sticky-notes. Tror det finnes noe tilsvarende som en kan laste ned… dette ser ut til å være noe lignende. Eller kanskje det er akkurat det programmet jeg har? Hm. Nei vet ikke. Ser ikke sånn ut utfra bildene på sida. Uansett, veldig greit, så kan jeg ha massevis av lapper med ting jeg må huske å gjøre, så kanskje jeg kan klare å holde resten av skrivebordet ryddig.

Men, nok skryt; nå skal jeg si noe om nedturer: Jeg måtte finne noe annet enn deamon-tools til å åpne ISO-filer og sånt med, siden den ikke er kompatibel med W7. Jeg fant Viritual CloneDrive., og har ikke hatt noen problemer hittil, i allefall , og jeg måtte laste ned en del drivere på nytt, + alle programmene på C-disken forsvant jo. Irriterende, men det var ikke til å unngå.

Alt i alt tok vel overgangen til Windows 7 tre-fire timer, da hadde jeg fått alt sånn som jeg ville ha det på dataen igjen… I allefall sånn nogenlunde. Puh. Glad jeg har en pappa som kan masse om data, ellers så hadde jeg vel holdt på enda lengre. Konklusjon: W7 er skikkelig eye-candy. Håper det er like bra som det ser ut.Opp

I lengre tid så har jeg hatt lyst til å skrive litt om blogging, og hva jeg tenker om det. Men så blir det jo så dumt å legge ut et sånt innlegg rett etter at bloggen er oppretta… Nå har jeg holdt på i åtte måneder og noen dager, så nå kan jeg vel si noe?

Først vil jeg si noe: Dette er ikke den første bloggen jeg har hatt. Jeg blogget ei god stund borte på livejournal, på engelsk, men der la jeg ut en del ting som jeg ikke skulle ha lagt ut, og da noen jeg kjente fant den så ble det kjempeflaut, og jeg sletta den. Det er en myte at ingenting blir borte på nettet, heldigvis. Veldig lite blir borte, men noe kan man fjerne, f.eks. innhold som ikke søkemotorer får tak i =). Ja, jeg fant det i allefall ikke, verken ved hjelp av Google eller The Wayback Machine, så går ut fra at det er borte.

Jeg lærte at man skal være forsiktig med hva man sier på internett, og klok av skade bestemte jeg meg for ikke å lage noen ny blogg.

Sånn gikk det jo ikke akkurat, som du ser. Denne gangen blogger jeg på norsk, også. Denne bloggen lagde jeg da det plutselig ble populært å blogge blant folk jeg omgås… Plutselig var det flere i klassen som blogga! Jeg bestemte meg for å prøve, jeg også, men denne gangen med ett kriterie: jeg skulle ikke legge ut noe som jeg ikke synes det er greit at hvem som helst leser. Til og med mamma og pappa. Vet at pappa leser bloggen. Hei, pappa =P

Det som fikk meg til å gjøre det var noe ei i klassen – kristine, faktisk – sa om at bloggen hennes var et sted hun kunne si sine egne meninger.

Det har jeg lyst til å gjøre, tenkte jeg, da. Og så laget jeg meg en liten blogg, jeg også; ikke for å skrive om livet mitt – det er fantastisk uinterressant for det meste – men for å skrive hva jeg tenker og mener om de tingene jeg tenker og mener noe om.

Hvorfor blogger du?

P.S. Martin Bekkelund har forresten skrevet et fint innlegg om privatliv på nettet.

Ja, nå går det endelig framover med denne avisa vår. Var på et møte i går, men gadd ikke blogge, for det blir for teit å blogge om noe seriøst på 1. april, eller hva? VG har forresten anmeldt aprilspøkene fra i går,hvis du ikke allerede hadde fått det med deg. Hadde en vag idé om at jeg burde kommet med en aprilspøk selv, men det ble visst ikke om. Jeg lurte ingen…

Tilbake til Russeavisa. Mye av innholdet må komme fra andre russ… Blant annet skal vi jo ha noe slags russekarakteristikker, og dessuten noen konkurranser… Jeg er spent på hvordan det skal gå med akkurat disse; det virker nemlig som om folk er allergiske mot å gjøre noe for tida – uansett hva det er – siste russefest ble avlyst pga. for lite interresse, og gangen før der var det heller nesten ingen som gadd å komme, hørte jeg (jeg var på Gran Canaria omtrent hele februar, sådeså!

Marthe, Russeredaktøren på Mjølan (har jeg nevnt hvor dårlig en idé det var å slå sammen skolene, forressten? Sånn, apropos ingenting, egentlig…) skal ha en spørsmål-svar-spalte, ala “Klara Klok”. Hvis du har et godt spørsmål til henne så kan du legge inn en kommentar her. Tror hun blir veldig glad for forslag, spesielt hvis du er russ på Mo i år .

For min del så har jeg også en liten spalte, og til den så har jeg veldig bruk for elever på Polarsirkelen vgs. sin mening om de andre avdelingene. Så hvis du har noe å si om Kongsvegen, Mjølan eller Moheia, så vil jeg gjerne høre det =) Dersom du ikke har lyst til å skrive inn her, så kan du jo sende en epost til kima at zenbe dot com.

I dag tok eg med meg jobben heim. Har i allefall en sånn følelse. Det står nemlig en bukett med roser på skrivebordet mitt. Det uvanlig ryddige skrivebordet mitt.

Alle som kjenner meg, vet at jeg ikke akkurat er noe særlig til å holde orden på mine egne ting. Så det er vel ikke akkurat en overraskelse for noen at rommet mitt hjemme er et kaos. Men i dag hadde jeg med meg en rosebukett fra arbeid; jeg kastet ett blikk på skrivebordet og hev meg i ryddinga. Jeg fant faktisk flere ting som jeg hadde lett etter lenge. Så sånn kan det gå.

Mens rydde-ånden var over meg, tok jeg likegodt og ordnet i alle dvd’ene mine, og ryddet i notatbøkene som står stæsja på halvåtte i midten av bokhylla. Der fant jeg en del gamle skriverier som jeg bare hadde på lapper. Mye av det gikk i søpla, men noe var interessant, og jeg skal muligens bruke det i november.

Når jeg først snakker om november, ja, egentlig NaNoWriMo, men ok, så presterte jeg å glemme å logge inn før jeg donerte penger dit, så nå vet jeg ikke om jeg får “donor-halo” Oh well. Kanskje neste år.

Og mens vi er inne på penger: Fikk brev fra skola. Mamma kom inn midt på natta og forlangte å vite hva dette var fornoe. Mulig det var noen som ble letta da det var ei regning. Hint: det var ikke meg.